‍Deltas far: http://www.working-dog.eu/stamm-baum/48134/Blacknecks-Kaxe
Deltas mor:http://www.working-dog.eu/stamm-baum/124142/Hagens-Shayla

Mor til Delta, Hagen's Shayla er importert fra USA hvor hennes far vant det Amerikanske mesterskapet i IPO to ganger,
siste gang med 100p både i lp og skydd.

På nyåret  -09 fikk snille, rare Skrulle Krusedulle løpetid igjen og 16/2 reiste vi på sexreise til Oslo, hvor vi skulle parre henne med Delta. Delta alias "Aragon" hadde gjordt en knall-test i politiet og de ville så gjerne ha flere som ham: En rask og fyrig sprettball med mye jakt, mot, kamplyst og alvor. Åpen og fin, forholdsvis mørk, korthåra og ganske stor.
Det var ikke lett å finne informasjon om kullsøskenene til Delta, fordi de var spredd for alle vinder. Ingen nettsider, og få i hundemiljø. Jeg spora allikevel opp alle, og ringte til dem jeg fikk tak i. Mora har hatt to kull med Zagals Ymer og Blackneck's Kaxe.
Noen er minehunder i utlandet, en er politihund i Tyskland, en i nord Norge som skulle bli militær tjh., en ble exportert til USA og var visstnok en knallhund som hadde et kull der borte.
Flere går som familiehunder, hvor ene eieren var hellig overbevist om å ha verdens beste hund:-),
Knerten og Piu kjenner vel noen til og en er i Sverige og konkurrerer i skydds.
Men summen av alle mine "intervju" var at det virka som en fin gjeng sansa og stabile hunder
med gode nerver og bra trøkk. Og det liker vi.

Så jeg, Skrulle og Brenda (...kan jo ikke dra uten Brenda...) pakka koffertene og tannbørstene våre, og satte oss i bilen. "Aragon" og Ronny Lindesteg hadde vi hilst på før, og han var like fin: En rask og fyrig sprettball med mye jakt, mot og kamplyst! Forholdsvis mørk og korthåra og ganske stor. Fin størresle, fin farge og med en polititest som fikk garva karer til å bli varm om hjertet. Det kunne bli en knall kombinasjon! Jeg og Ronny Lindesteg treftes på kvelden, og jammen ble det ikke parring med en gang.

Jeg bodde på sofaen hos tantebarn Kathrine og Øyvind med Skrulle og Brenda.
De bodde i fjerde etasje på Grynerløkka, og vi koste oss, -håper jeg- alle sammen!
Forøvrig var Oslo nedsnøa, kald og ukoselig, og vi fikk noen bein-kalde kvelder mens det stod på.
Men alt gikk fint, og jeg drøyde tida med å besøke bl.a. Phillip Milford og Buddy Braveheart "Jamie" som kom børnende sidelengs inn i kosestilling, da jeg kom. Jamie, altså…hehe..og det var kjempemorro! For en fresk og freidig gladgutt! Og bøttevis med motor og gass! Og HD og AD fri:) …blir litt stolt, da ;) Og nå er han blitt godkjendt politihund også!
Så var jeg hos Erlend og Rita i Drøbak med labradoodlene, på middag med mallemann
Rune Solberg, på gamle tufter på Standal og litt til. Og inn i mellom ble det parringer.

Torsdag morgen skulle jeg dra til Follo, det var visst litt kluss med Ballistic Bandida
som var blitt omplassert fra Guttorm Tveit i Arendal til ei jente i Politiet.
”Easy” hadde bestått test som søkshund uten problem, men det var noen issues med redsel i bil
og noe til, som jeg ikke ble klok på pr telefon. Siden det ikke er en bensinstasjon mellom Oslo og Follo og jeg fikk feil veiforklaring TRE ganger, starta seansen med at jeg gikk jeg dieseltørr. GRRRRRR! NAF kom ikke, men Politi-jenta kom med en bråkende og kavende Easy baki bilen.
God timeing....Easy fikk en kjapp innføring i hva jeg syns om spetakkel og stress i bilen,
og så var problemet løst...et enkleste er ofte det beste…B-)
Vi kjørte til Ås og skulle se det mystiske kasuset jobbe. Jeg syntes det så veldig bra ut, både miljøbiten og søket :-o Hun var dessuten blitt en fin, sosial hund med beina på jorda, HD og AD fri, MH testa, Rabiesvaksine og hele pakken.
”-Jaja,-hvis hun ikke ser hva hun har her, så fortjener hun henne heller ikke”, tenkte jeg.
Så sendte jeg noen meldinger i hytt og vær, og dagen etter stod jeg på Forsvarets hundeskole
og fikk se henne pløye gjennom søkstesten der oppe. Forsvaret kjøpte henne etter prøvetida, politi-jenta fikk seg jakt-labrador, og alle var glade:-)

En deeeeel senere på kvelden, etter 2,5t dieselmotor-lufting på klønete og sprekk-dyrt verksted,
stod jeg og Ronny igjen og frøys fast i 20minus, mens vi venta på at turtelduene skulle slippe taket. Det var jo i seg selv ikke så festlig, inntil telefonen hans ringte og Ronny kom med den tørre bemerkningen: "-Eg kan kje komme akkurat no, eg står midt i ein parring!" B-)

Så kom vi til helga, og vi kunne sette nesa hjemover.
Jeg hadde tenkt at jeg skulle stille Brenda på NKK Bø, men jeg hadde jo ikke fått  trent i det hele tatt. Vi overnatta hos et par gamle skolevenner (som jeg spleisa for 25 år siden)
Noe storcert ble det ikke på oss, bare CK, men jeg må si jeg ble litt stolt over dokka mi:
Hun hadde hatt en lang uke, men var allikevel i superslag og debuterte i Elite med første premie og ble nr 9 av 35 i klassen og første napp i lydighetschampionatet!

Skrulle sin mage ble langsomt større og større, og en kald og sur ettermiddag den
14/4-09 kom valpingen i gang. Denne gangen kom det dessverre to dødfødte, fullborne uten noen unormale tegn. Men det kom tre fine tisper og tre hanner, en av dem var en bitte liten hannhund. Han var livskraftig og fin, men ble for lett sammen med de større, og døde etter to dager. Det er ikke lett å fostre opp en sånn liten tass
med pipett døgnet rundt, og ikke er det naturlig, heller. Her hos meg får de leve de som greier seg, men det er jo aldri lett å leke Gud og bestemme. De siste fem var heldigvis kvikke og fine og Skrulle hadde bra med melk og var i kjempe fin form og flink mamma fra start til mål!
Navna var ikke så enkelt denne gangen.

Det skulle vise seg at mottoet mitt om hundeavl: ”2+2 er aldri 4” skulle slå til på dette kullet.
Det var rett og slett litt ujamnt fordelt med driftene: Hadde en valp mye kamp, var det lite søk.
Var det mye kamp og søk, var det noe annet som manglet.
Men alle valpene hadde mye bra, og heldigvis var ingen av dem dårlige hunder.
Tvert i mot hadde de personlighet i bøtter og spann, som gjorde det lett å bli glad i dem alle.
Den mest komplette var nok den store, mørke Evil Canevil, som for først.
Johan Sund Eliassen i Haugesundspolitiet jobba hardt for å få kjøpe øyenstenen min, men jeg hadde et salig svalestup da han var på besøk, som hjalp på. Håper det er nok hund og at han blir fornøyd med ”Eos”!
Så kom Sandra Kampestuen og henta lille søte Emi Eminence, som også var jamn på det meste.
Hun sov visst hele flyturen hjem. Alexander Bakken kom og henta med seg End of Peace, en stor snill valp som hadde litt lite mot og søkslyst. Alex har jobba flott med ”Marshall” som er blitt helt kjempefin! Smørblide ”Bajas”’en Eddie the Eagle kunne jeg solgt fire ganger. Han hang i klær hele sommeren, og ødela sikkert for en million! Herregud, for en krokodille! Hehe...Johnny (Demi Dynamite) skulle klappe søte lille valpen og bøyde seg intetanende ned…og før jeg rakk å rope, hadde Bajas hoppa opp og hengt seg i brystvorta til Johnny... Og der "Bajas" hang, der hang han...! :-O Barka kennelhjelper ga beskjed om at DEN hunden gadd ikke de og ta ut...
Men Bajas hadde mye bra også, bla veldig bra søkslyst, og etter en del bootcamp-trening utover høsten, reiste ”Bajas” til Bjørn Thore Lie, som skulle ha ham til IPO. Det går visst kjempebra, og det er fint å svare, når kennelhjelpene spør hvordan det går med Den Gale Valpen:-) Da han reiste var han blitt hele SJU måneder, og hadde lugna seg mye. Blyge Exi Exellent fikk være med oss til Dogs4All, og oppi alt ville tilfeldighetene ha det til at en tidligere
bruks/lydighetsdommer skulle ringe. Mathias Noraberg Larsson traff oss på Seljord og fikk låne ”Exi” med seg. Der er hun fremdeles, og de koser seg visst fælt. Hun kan bli bra på søk, og de kommer snart på kenneltreff;) Da vi kom hjem, var det plutselig blitt VEEEELDIG tomt og stille og alt for god plass i sofaen, så Lena var kjempeglad da Evil Canevil kom i pensjon, og ”beslagla” ham på stedet!

Av og til er det vanskelig å IKKE selge. Men brukshundvalper skal ikke bare selges, bruks
handler om et nært samarbeid over mange, mange år og tusenvis av timer med trening.
Valpen skal ikke bare passe til hundefører, men også gli inn med livssituasjonen rundt forøvrig.
”Ekstremhunder” er fint og flott, men det er ingen vits å skaffe seg en egotripp som ingen andre håndterer, det er bare moro en stund. Og når det ikke går lenger, er det dårlig reklame for både deg, meg, rasen, og trist for hunden. Det er mye lettere med en hund som også samboer og barn tåler trynet på og kan være en berikelse også for dem.
Og hvis en først skal være oppdretter, bør en ha mulighet til å holde igjen valper og gi dem et meningsfylt liv og kunne sosialisere og miljøtrene dem på skikkelig vis. Med denne rasen er det av og til en nødvendighet.

Det tok sin tid å finne gode eiere til E-kullet, men jammen dukka de ikke opp denne gangen også!
Og har dere først krøpet gjennom nåløyet, håper jeg vi kan ha kontakt.…jeg blir jo litt glade i dere, også:’)
Jeg håper også inderlig at dere blir fornøyde med hundene dere har fått, at dere når alle mål dere måtte sette dere.
Og at jeg kan få hjelpe dere, om jeg kan!

mvh
Torhild og Skrulle